Brannmann Stein er dobbelt så utsatt for stresslidelser som andre

– Det du ikke er forberedt på, det er det som tar deg. Det er overraskelsen som tar deg, sier brannmann Stein Yttereng.

Å rykke ut til ulykker er hverdagskost for brannmannen. Likevel vet han sjelden hva som venter ham på ulykkesstedet. Det kan være lettere personskader. Det kan være en brutal dødsulykke.

Han og kollegene håper alltid på det beste, men for psyken sin del er det best å være forvente det verste.

– Når alarmen går, visualiserer vi ofte hva som venter oss. Da er jeg ganske forberedt når jeg kommer fram. Om man ikke er forberedt tror jeg inntrykkene sitter i deg mye mer, sier brannkonstabel Lill-Marit Overvik.

Unngår øynene

Redningspersonell er utsatt for dobbelt så mye posttraumatiske stresslidelser (PTSD) som folk flest, ifølge internasjonal forskning. Mens de fleste av oss kan leve et helt liv uten å være involvert i en alvorlig hendelse, går det sjelden en uke uten ulykker for ansatte i nødetatene. Derfor jobber brannvesenet i Trøndelag systematisk for å unngå at kollegene får problemer med det de ser og opplever i jobben.

SE: NRK TV - Arrene i hjernen

Bjørn Kringen har sin egen teknikk. På et skadested sørger han for å holde seg sysselsatt for at inntrykkene ikke skal gå inn på ham. Om en person allerede er død ved ankomst, prøver Bjørn å fokusere så lite på den omkomne som mulig. Særlig ofrenes øyne er viktige å unngå.

– Hadde han mørkt eller lyst hår, hadde han bart? Jeg har ikke peiling, for jeg har ikke fått det med meg, forteller Kringen.

Han får støtte av brannkollega Yttereng.

– Vi må prøve å ikke ta med oss de mentale bildene fra en hendelse hjem, forklarer han.

Verre å være tilskuer

– Det å være førstemann på stedet i en trafikkulykke kan være verre enn å være i fare selv, sier militærpsykolog Andreas Nordstrand.

Han har forsket på effekten av å være tilskuer ved en ulykke. Resultatene til Nordstrand viser at det er større sjanse for å utvikle PTSD om man bevitner en ulykke, enn om man er utsatt for ulykken selv.

– I sum blir det mange sånne inntrykk som skal bearbeides gjennom et langt liv på brannstasjonen. Vi har kollegaer som har lært seg å leve med de inntrykkene de har. Men noen klarer det ikke, sier Stein Yttereng.

Flere av kollegene til Stein har oppigjennom tiden begått selvmord. Det finnes ingen tall på selvmordsraten blant norske brannfolk, ifølge Nordstrand. Han mener det forskes for lite på den mentale helsen til brann- og redningspersonell i Norge.

– Vi har ikke kontroll på hvor mange norske brannfolk som har PTSD, eller hva selvmordsraten er blant dem. Det finnes utenlandsk forskning som viser at opp til 37 prosent av brannpersonell har symptomer på PTSD, og at de er særlig utsatt for selvmord. Men vi vet ikke om dette gjelder i Norge, og det burde vi finne ut, sier Nordstrand.

Naturlig å reagere

På brannstasjonen har Stein Yttereng jobben med å forebygge PTSD hos mannskapet, og hjelpe de med å bearbeide alle inntrykkene de får i løpet av en tøff arbeidsdag.

– Det er naturlig at man reagerer. Det er nesten bedre at man reagerer, enn at man ikke reagerer.

Selv om de prøver å være så godt forberedte som mulig, hender det at en hendelse gjør spesielt inntrykk. Særlig om det er noe ved offeret som minner om noen fra ens eget liv.

– Hvis du kjenner igjen noe i situasjonen som for eksempel kan assosieres med dine egne barn. At noen hadde samme jakke som datteren min, for eksempel. Det kan prege oss, og da forsterkes bildet hjernen lagrer av hendelsen.

Stress er noe vi burde ha

Posttraumatisk stress er noe som hjernen har utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, og behøver ikke være utelukkende negativt. Det er først når det blir et hinder for et sunt og normalt liv at det blir en lidelse, mener psykolog Nordstrand.

– Posttraumatisk stress er egentlig smart, og noe vi burde ha. Når vi kommer i en situasjon hvor noe farlig skjer, lager hjernen fryktresponser knyttet til det vi var redd for. Og man får kanskje bare én sjanse til å lære dette.